Digitalt landbruk kan bekjempe sult

Share this post:

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 18.7.2019.

Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge
Svein Tore Holsether, konsernsjef i Yara

Digitalisering kan åpne for dobling av avlingene hos mange av verdens fattige småskalabønder.

Regjeringens handlingsplan mot sult, som ble presentert i juni, er skremmende lesing. Hvert femte barn under fem år er kronisk underernært. Tørke, konflikter og klimaendringer gir flere sultne mennesker enn på mange tiår.

Prognosen er dyster. Innen 2050 skal vi brødfø nesten ti milliarder mennesker, og den globale matproduksjonen må opp med om lag 50 prosent. Samtidig frykter vi erosjon, vannmangel, redusert biologisk mangfold, miljøforurensning og ytterligere klimaendringer. Klarer vi dette?

Skal vi mette jordens befolkning uten ytterligere miljøødeleggelser, må vi dyrke mer mat på de jordbruksarealene vi har i dag. Det er ingen vei utenom. Det fordrer en revolusjon i landbruket.

Derfor forener den norske gjødselprodusenten Yara krefter med den globale teknologileverandøren IBM. Yaras’ agronomer og IBMs forskere verden over utvikler nå sammen en global, digital landbruksplattform.

Målet er å forbedre alle prosesser i jordbruket for store og små bønder og skape et mer effektivt og bærekraftig jordbruk.

Det kan være vanskelig å forestille seg at jordbruk er en informasjonstung bransje der kunstig intelligens vil utgjøre en forskjell, men reisen fra frø i jord til mat på bord er komplisert og risikabel. Mye skal klaffe, mye kan gå galt. Bonden må løpende tilpasse sin aktivitet til naturgitte faktorer som jordsmonn, vær og klimaendringer.

Knapt to åkre i verden er like. Noen er tørre og alkaliske. Andre våte og sure. Noen har leirjord, andre sand. Dermed varierer behovet for gjødsel, kalking, vanning, og type såkorn.

Ved å koble kunstig intelligens og dataanalyse i sanntid med praktisk kunnskap om jordbruk ulike steder på kloden, kan vi derfor øke avlinger og samtidig redusere klimaavtrykket. Med finmasket informasjon om planter og jordsmonn på et jordbruksareal kan vi tilføre vann og riktige næringsstoffer i riktig mengde.

Når bonden kjører ut på åkeren, vil gjødselsprederen automatisk øke eller redusere spredningen av gjødsel basert på dataene.

Evnen til å reagere på væromslag er avgjørende for alt landbruk, og systemet hjelper også bonden med å reagere raskt om været skulle slå om. Når meteorologiske data kobles med kunstig intelligens fra IBM og med Yaras kunnskap om avlinger og modelleringer, vil bonden nesten umiddelbart få presise anbefalinger om håndtering av hver åker og avling.

Systemet lærer underveis, og vil derfor over tid kunne gi mer presise råd.

Gjennom presisjonslandbruk kan bønder øke avlingene, spare penger og skåne miljøet. Forbruk av vann og gjødsel går ned. Resultatene er lovende både i industrialisert jordbruk og der jordbruket domineres av småskalabønder.

Det er et paradoks at de fleste som sulter i verden, er mennesker som produserer mat. Småskalabønder i Asia, Afrika og Latin-Amerika dyrker 80 prosent av all mat som spises i utviklingsland. Blant disse bøndene finner vi verdens fattigste. 500 millioner småskalabønder går sultne til sengs. De produserer for lite med for lav kvalitet. Dermed kommer de ikke ut av fattigdommen.

Å øke småskalabønders produksjon er avgjørende for å bekjempe sult og fattigdom. Derfor utvikler Yara og IBM også løsninger som er tilpasset småskalabønder i hele verden. Gjennom teknologi og kunnskap om jordbruk, samt tilgang på gjødsel, viser anslag fra Yara at småskalabønder vil kunne mer enn doble sine avlinger uten å bryte mer land.

Det vil gi mer mat i fattige områder uten ytterligere avskoging med påfølgende erosjon.

Potensialet for økt produksjon og reduserte utslipp er enormt. Vi har sett eksempler som gir håp. Bonden Selina Kilumine i Tanzania økte maisavlingen fra 720 til 3000 kilo med hjelp av kunnskap og teknologi. Dermed kunne hun sende barna på skolen og få råd til hus.

43 prosent av jordbruksarbeiderne i utviklingsland er kvinner. Å styrke deres inntektsgrunnlag vil gi positive ringvirkninger i form av bedre liv og økt innflytelse i lokalsamfunnet.

Vårt mål er at våre løsninger vil dekke nær syv prosent av verdens jordbruksarealer. Lykkes vi, har vi tatt et stort skritt for å brødfø verdens nærmere ti milliarder mennesker i 2050.