Digitalisering

Fire digitale råd til tre historiske kvinner

Share this post:

Tre kvinner kan skape politisk historie rundt et forhandlingsbord i Moss. Her er mine råd til hvordan en ny regjering kan bruke digitalisering som bidrag til suksess for Norge.

Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) har uten tvil mye som skal diskuteres på kort tid rundt forhandlingsbordet på Jeløy utenfor Moss. Vi håper den digitale omstillingen Norge trenger er løftet høyt, høyt, høyt opp på agendaen. Et digitalt taktskifte kan redde liv, skape ny aktivitet, nye selskaper og sikre våre felles velferdsordninger. Utnytter Norge sine fortrinn, er potensialet stort for økt produktivtetsvekst. Bommer regjeringen, taper vi i den globale konkurransen. Her er fire råd til de tre partilederne som nå forhandler om plattformen for en ny Solberg-regjering.

1. Start med helse

Det står om liv. Behovet for effektivisering er åpenbart, og teknologien har kommet langt. For eksempel kan kognitiv teknologi lese hundrevis av millioner sider med forskningspublikasjoner og pasientjournaler på få sekunder. Teknologien analyserer, vurderer og lærer kontinuerlig, og IBMs Watson brukes allerede som støtte for kreftleger ved 50 ulike sykehus verden over. Leger i USA, Kina, India, Bangladesh og en rekke andre land har brukt kognitiv teknologi til å stille mer presise diagnoser på rekordtid og identifisere persontilpasset behandling til over 14.000 kreftpasienter.

Her hjemme har Akershus universitetssykehus hatt et prøveprosjekt for å analysere bruken av røntgen på barn. Flere tusen journaler er gjennomgått med kognitiv teknologi for å hente ut informasjon om sykdom, behandlingsforløp og hvordan det har gått med pasientene. Resultatet er økt sikkerhet og trygghet i radiologisk diagnostikk og behandling av barn.

Regjeringen bør stimulere til flere slike prøveprosjekt. Helse-Norge bør få et tydelig, digitalt omstillingsmandat.

2. Engasjer leverandørmarkedet gjennom innovasjonskontrakter

De fleste politiske partiene ønsker at Norge skal bli digitalt ledende. Avgjørende for å nå målet er å finne balansen mellom det å være en strategisk bestiller og en operativ utvikler. Innkjøpsmakten knyttet til offentlige innkjøp på mer enn 500 milliarder kroner årlig, bør brukes aktivt til å oppnå innovasjon.

Ofte er det både billigere og innovasjonsfremmende å bruke leverandører til å utvikle løsninger fremfor å bygge egne fagmiljø. Når modeller for risiko og gevinstdeling benyttes – øker kvalitet og innovasjon.

Regjeringen bør lage ordninger som stimulerer til bruk av strategiske partnere for å sikre innovasjon til redusert risiko i offentlig sektor.

3. Bruk Norges særlige fortrinn for digital utvikling

Norge har store og detaljerte dataregistre – noe som gir et internasjonalt fortrinn. Disse bør brukes til analyser, styring, planlegging, forskning, innovasjon og næringsutvikling. Etablering av nasjonale analyseplattformer er også noe Helsedatautvalget har foreslått for helsesektoren.

Regjeringen bør legge til rette for at det utvikles nasjonale analyseplattformer der data til alle legitime formål kan gjøres tilgjengelig for forsvarlig sekundærbruk.

4. Sats grønt – i byene

Ifølge FN vil 2/3 av verdens befolkning om 15 år bo i byer. Byene vil bruke 75 prosent av verdens energi og stå for 80 prosent av klodens C02-utslipp. Kampen mot klimaødeleggelser avgjøres dermed i byene. Ny teknologi gir grunn til optimisme.

Med kunstig intelligens kan vi styre vannforbruket, søppeltømmingen, energibruken og trafikkavviklingen mer effektivt. Ved hjelp av sensorer knyttet til internett, og kunstig intelligens, kan bygg styres mer effektivt. Sensorer i dører kan gi oversikt over hvor mange som er i bygget. Sensorer i stoler og bord forteller hvilke rom som er i bruk og hvilke som er tomme. Bygget kan selv styre lys, varme og rengjøring etter dette.

Regjeringen bør lage en grønn, digital plan for byene. Dessuten bør regjeringskvartalet bli verdens «smarteste» bygg! Et utstillingsvindu som hele verden kan lære av.

Da statsminister Erna Solberg nylig åpnet digitaliseringskonferansen IBM Watson Summit i Oslo sa hun følgende: «De fleste av dere synes sikkert vi er altfor treige, men vi skårer faktisk veldig høyt på digitalisering. Vi skal beholde ledertrøyen og sikre både innbyggere og næringsliv et digitalt tjenestetilbud i verdensklasse.»

Mye kan og må gjøres for å sikre at IKT fornyer, forenkler og forbedrer både offentlig og privat sektor, men statsministeren ser åpenbart behovet for å sette fart på digitaliseringen av Norge. Det er bra, ettersom alternativet kan bli kostbart.

(Denne kronikken ble først publisert i Finansavisen 15. januar).

Tidligere administrerende direktør IBM Norge

More Digitalisering stories

Venter intelligent bruk av kunstig intelligens i 2022

Den digitale hverdagen under pandemien har betydd enorme fremskritt for kunstig intelligens, både som arbeidsverktøy og hjelp til folk i hverdagen. 2022 blir det viktigste året for AI noensinne ifølge IBMs eksperter.

Continue reading

Vil forenkle teknisk informasjonsflyt med kunstig intelligens

Sharecat, som strukturerer teknisk informasjon for en rekke bransjer, vil ta i bruk kunstig intelligens for å øke sin teknologiplattforms skalerbarhet, kapasitet og automatisering. Et nylig fullført digitalt kartleggingsprosjekt viser et stort potensial. Sharecat leverer en skybasert teknologiplattform for håndtering av teknisk anleggsinformasjon til industrier med komplekse produksjonsanlegg både nasjonalt og internasjonalt. Nå skal den […]

Continue reading

Tre egenskaper mennesker, virksomheter og roboter trenger for å overleve

Covid-19 har satt mange virksomheter på prøve. Noen bedrifter vil ikke overleve pandemien, mens andre vil komme styrket ut av krisen. Tre viktige egenskaper kan være det som sikrer overlevelse, og robotskipet Mayflower er ekspert på alle tre. Allerede på 1800-tallet lærte vi fra vitenskapsmannen Charles Robert Darwin at verden tilhører den som best tilpasser […]

Continue reading